Visste du at...

grasfjell.no © 2015

Visste du at...

Skitur gjennom 4 kommuner

Dersom du går blå løype til Grasfjell seter og fortsetter videre i grønn løype tilbake til utgangspunktet, har du gått innom 3 kommuner, nemlig Tinn, Seljord og Vinje. Om du tar et liten runde på 300 m fra der blå løype svinger ned i Store Langvasstødalen og bort til Sandtjønn og deretter retur til blå løype har du også vært innom Hjartdal kommune. Det meste av løypene går i Tinn kommune. (kilde: div kartverk)

Eventyrlig jakt ved Sandvann

Rundt 1910 eide skipsreder A.F. Klaveness hyttene ved Sandvann og store områder rundt. Hans terreng den gang omfattet også dagens Skinnarbuterreng og gikk helt ned til Møsvann. Det var et eventyrlig rypeterreng og dagsfangster på omlag 90 ryper forekom. Far til daglig leder var den gang en guttunge og gikk med melk til jegerene og fungerte også som "rypegutt". Han fortalte også om at Fridtjof Nansen ofte var en av jaktgjestene ved Sandvann. (kilde: Torstein Skinnarland)

 

Operasjon Freshman

Tungtvannsaksjonen under krigen 1940-1945

Operasjon "FRESHMAN" var den første planen for å sabotere tungtvannsanlegget på Vemork. Den skulle utføres av engelske kommandosoldater. Et norsk forparti fra Kompani Linge ble sluppet over Hardangervidda for å klargjøre landingsted og ta i mot soldatene. Disse lokalkjente karene oppholdt seg i "Drengestua" ved Klavenesshyttene (Sandvann) fra 5 nov 1942- 11 nov 1942. De klargjorde i disse dagene en landingstripe for glidefly på Skolandsmyrene. Sistnevnte område ligger umiddelbart vest for der gul løype renner ned mot rv 37. Grunnet dårlig vær og nedising mislyktes oppdraget og flyene styrtet i Rogaland. 41 soldater og befal (kommando og crew) omkom i denne operasjonen.

Operasjon "GROUSE" overtok med mange av de samme Lingekarene i aksjonsgruppen, og denne var som kjent vellykket.

Riksvei 37 var ikke vinterbrøytet og det var ikke tyskere vest for damanlegget. (kilde: J.A. Poulsson)

 

Sahara

 

Dette er et kallenavn på det sanddynebølgede området avgrenset av blå løype til Storsteinvannet og rød løype mellom Smittebekkdelet og gamle Sneiseli. Betegnelsen oppsto nok rett etter krigen da det var mye mindre vegetasjon. (kilde: på folkemunne)

Ragnhildsletta

 

Ragnhild var yngste barn til vertskapet på Skinnarbu. Hun var antagelig ikke god på- eller glad i å gå på ski. Familien og gjester på gamle Skinnarbu prøvde alikevel å dra henne ut på ski. Det var en hard kamp med lokking og lovnader om sjokolade og pause for å få en sliten og lei unge til enden av den store myra, som fort fikk navnet "Ragnhildsletta". Historieløse, som vi ofte er, har dette området i dag fått navnet:Stormyra.

Til Ragnhilds forsvar må det tillegges at dette var lenge før preparerte skispor. (kilde: på folkemunne)

Himmelporten

 

Også et kallenavn gitt av brukere av løypene, og antagelig av mye nyere dato. Dette er navnet på skaret man kommer opp i rett før toppen mot Storsteinvannet. (kilde: på folkemunne)

Pingviner i Sahara

 

I slutten av 1950-årene var en dame, Fru Thoresen fra Drammen, på skitur med veninner over Sahara.

Dette var på den tiden da damer gikk i skjørt, hadde bambusstaver og red på disse i nedoverbakke.

Det var også mange militære skoler som drev vinterøvelser i området i flere tiår. Plutselig reiste et lag soldater med hvite kamuflasjedrakter seg opp for å gå i angrep et stykke forran damene. "Å gid pingviner" sa en av de aparta damene før hun besvimte i løypa. Historien er muntlig overlevert i et par generasjoner og etterkommere fra Fru Thoresen har også i dag hytter på Frøystul og Møsvann. (kilde: Maggen Skinnarland)

Alle topper på en dag

 

Start ved Skinnarbu eller deromkring og gå til Vindeggen (1388), derfra til Robekknuten/Mefjell (1495) og videre helt til Brattefjell (1540) før du tar Bossnuten (1431) og en svipp oppom toppen på Grasfjell (1206) på vei tilbake. Turen må gjerne gjennomføres i annen rekkefølge. Det sies at et par spreke lokale karer tok denne runden på 10 timer, med start tidlig på morgenen og med stabilt skareføre, rundt påsketider for mange år siden. Om noen med moderne utstyr har vært raskere, vil vi gjerne høre om det på våre gjestesider. (kilde: Maggen Skinnarland)

Fiskehistorier

 

Det verserer mange gode og som vanlig pålitelige fiskehistorier fra området. Det er mange som har tatt mye og en og annen stor fisk i Storsteinvann, Sandvann, Grastjønn, Sudtangeråtjønn, Sveivetjønna og alle de andre småpyttene som får bli unevnt. Felles for de alle er nok at det i hovedsak har vært tyvfiske. Det er ikke noe kortsystem for disse vannene. Enkelte tillatelser fra grunneier har nok forekommet.

Dersom noen vil og tør stå fram, vil vi gjerne ha historien og gjerne bilde på våre gjestesider.

Den siste legdekallen på Møsstrond

 

Han het Svein Gunnulvson Vågen, men ble kalt "Kallstein". Dette kallenavnet fikk han fordi han bodde ved en stor stein som lå på Morkstrand nær utløpsosen av det opprinnelige Møsvann (nær opplaget for Fjellvåken). Det er lett å se den store steinen når det er lavt vann. Da Møsvann ble oppdemmet kom boplassen hans under vann og han flyttet oppover i lia. Han fikk seg ei lita bu på ei slette som ligger langs sommerstia fra Skinnarbu mot Frøystul rett til venstre på flata der "lille blå" krysser kraftlinja fra Frøystul. Jon Hove husket denne plassen fra han var gutt og kom på ski på vei hjem fra julebesøk i Hjartdal. Høsten 2012 gikk han og Sven Poulsson på leit etter tuftene. Jon husket og gikk på de etter nesten 80 år. (kilde: Jon Hove)

Krokan

Administrasjonsbygget på Frøystul

Dette bildet er fra Krokan. Til høyre på bildet står et staselig tømmerbygg. Dette ble flyttet til Frøystul og ble bolig der. Det ble kalt Heggstadvillaen siden ingeniør Olav Heggstad bodde der mens han ledet arbeidet med den andre Møsvannsdammen i 1907.

Det store hvite bygget ble også flyttet. Det er i dag "Tinnsjø Kro" og ligger på Mæl rett etter brua ved starten på Tinnsjøveien.

Også "biljardsalongen" som lå nedenfor Krokan mot fossen ble flyttet. Her var det elektrisk lys fra et lite kraftverk ovenfor Rjukanfossen. Dette bygget ble ikke mindre betydningsfult da det ble til Frøystul Fjellkirke. (kilde: P. Thorud)

 

 

 

Sneiseli og Nansenbua

Der Skinnarbu ligger i dag var det ei seter som het Sneiseli. Gamle Sneiseli var vel ei enda eldre seter som ble nedlagt. Navnet er antagelig så enkelt som lia der man hadde en hvil og sneiset. Sneising er et vanlig brukt ord i Tinn for å steke kjøtt på bål.

Nye Skinnarbu ble bygget midt på 50-tallet og ble innviet desember 1956. Rett ut for kjøkkenet i hovedbygningen lå ei gammel lafta løe. Denne hadde navnet "Nansenbua", angivelig fordi Nansen overnattet i den en gang på en av sine jaktturer med base på Klavenesshyttene. Både hovedbygningen på hotellet og Nansenbua gikk med i en stor brann i 1992. (kilde: I B Bakke)

Torsonskrea i Bossnuten

Den 19 des 1939, rett før jul, var Nils Dagalid og onkelen Ånund Ragnhildsekre på rypejakt ved Vesle Valatjønn øst for Bossnuten og Vesle Bossnuten. Det gikk et stort snøskred som tok jegrene. Onkelen klarte seg, men Nils Dagalid omkom i skredet. Han var født 28 jun 1920.

Skredet var så stort at det trykket ned isen i Vesle Valatjønn og Dagalid ble funnet oppå isen, men under vann. Det fortelles at en kunne se ei ski og en stav i tjønnet i flere år. (kilde: O H Dagalid )

Brattefjell- Vindeggen landskapsvernområde

Landskapsvernområdet dekker et areal på 381,7 kvadratkilometer. Det ligger rett syd for nedre del av Møsvann. Navnet kommer av de to fjelltoppene Brattefjell (1540 moh) og Vindeggen (1516 moh ) som ligger i kjernen av området. Området ligger i de fire, før omtalte, kommunene Tinn, Vinje, Seljord og Hjartdal. Området er preget av viddetopografi med relativt avrunda former og er et vakkert og egenartet naturlandskap med urørte høyfjell og fjellskogsområder. Det har et biologisk mangfold med villreinstamme og rikt plante- og dyreliv. Landskapsvernområdet ble opprettet ved Kgl res av 15.12.2000. (kilde:villrein.no)

Villreinen i løypeområdet

Villrein

Villreinstammen i området teller i dag ca 400-500 dyr. Området har antagelig vært en del av et større villreinområde på Hardangervidda før oppdemmingen av Møsvann og byggingen av RV 37. I dag er stammen stasjonær i området. Det har bare vært enkeltdyr som har trukket ut av området de siste 10-årene av 1900-tallet. Det er sparsomt vinterbeite, men rikt sommer- og høstbeite. Stammen har vært oppe i omlag 1100 dyr, men har blitt redusrt. I 1975 viste en telling ca 250 dyr.(kilde: villrein.syd)

Folk som lever i dag kan ikke huske dyr i området før begynnelsen av 1950-årene. Da var det masse dyr på "vidda" og det ble mangel på beite. Det er observert så mye som 2000 rein på en gang i et lite område mellom Vetrustjønn og Sundet. I 1950-åra trakk først en flokk på ca 200 dyr over Møsvann og inn i området. Dyra ble fort feite og fine. De trakk en del fram og tilbake i forbindelse med kalving på våren. De gikk over Møsvann ved Sundet-Hove og Skolandsområdet. Noen trakk også over ved Tangenspissen og Førnes. De siste trekka av rein ut - og inn av området ble observert over Grosetområdet og Frøystul. Dette var vel og merke omtrent samtidig som siste oppdemming av Møsvann og lenge etter at RV 37 ble bygget som nødsarbeide i mellomkrigstiden. (kilde: Jon Hove og på folkemunne)

Lokal skismøring

Både Håvaldsen og Findahl skismøring ble produsert lokalt på Rjukan. Henning Skinnarland kan huske at Gresen, som var reparatør hos Leif Stormoen, kokte skismøring ved nye Sneiseli i midten av 1950-årene. Det ble brukt tjære, bek og gamle sykkel- og bilslanger. Sneiseli lå der hvor Olav Skinnarland bygde sitt nye hotell ved Møsvann.(vi vil gjerne ha mer om dette, ta kontakt)

Huleboeren i Bossnuten

Den gamle ferdselsveien fra Seljord til Møsstrond gikk via Åmotsdal og Bossnuten og frem til Bossbøen. Noen forteller at Anders Fredlaus (død 1783) holdt til her en stund. Fra hulen i vesle Bossnuten er det god utsikt og han kunne lett røve ferdafolket.

Andre sier at det var en kar kalt Gjeit-Arne, som gjette i Valatjønndalen, som holdt til her. Han er og kalt Fredlaus Arne. På kartet er det nevnt Fredlaushytta ved Valatjønnene. Dette skal være en heller.

(kilde: Pål Thorud)

Ræpelia i Sandsetdalen

Prest Wille i Seljord anla i 1722 sak angående retten til Ræpelia, men tapte saken og måtte betale 6 riksdaler i omkostninger. I dette området var det stor aktivitet i tidligere tider. Staulen var på 1800-tallet i eie av folk fra Heddal. Det var beite for 52 kyr. Det tok tre dager å drive dyrene opp dit. Driften tok slutt i 1949. (kilde: "Svardalsheiene")

Sloss med bjønn

Sigurd Gauteson sloss med en bjørn i Bossnuten. Han skaut på bjørnen, som ble såret, men ikke falt for skuddet. Den sprang mot Sigurd. Han kasta børsa og tok ryggtak med bjørnen. Bjørnen bet ut et stykke under kinnbenet på Sigurd og han satte kniven i gapet på bjørnen. (kilde: "Svardalsheiene")

Frøs ihjel ved Bossnuten

Det skal ha vært ei legdekone som frøs ihjel i Bossnuten. Hun dro rundt omkring og skar for. Hun dro fra Skuldalen og skulle hjem til Vermdeviken på Møsstrond. Hun gikk seg utslitt, skamfrøs begge beina og døde. (kilde: "Svardalsheiene")

Grasfjell seter

Sagnet sier at ei budeie slo ihjel en fant med primrøra på staulen ved Grastjønn, etter at han hadde pirket på datteren. Liket skal de ha gravd ned i ei myr på nedsiden av staulen.

Noen heller til at dette må ha skjedd på Grasfjell seter. Her er det ei myr på nedsiden. Bekken som renner derfra og ned til Sandsetvannet heter "Lang Ola bekken".

Kan det være en sammenheng mellom fanten som ble slått ihjel og navnet på bekken, eller har navnet en annen forklaring?

Det var drift på Grasfjell seter helt frem til 1977. Bergit Svartdal satt på setra fra 1943 til 1977 som den siste budeia. (kilde: "Svardalsheiene" og folkemunne)

Flykrasjet ved Robekken

Torsdag 9 juli 1970 litt før kl 1330 styrtet en F5 Frihetsjager i Robekk på Mefjell-massivet. To jagerfly var på treningstokt, men i dårlig vær krasjet det ene mot Robekken. Oberstløytnant Bjørn Hamnes ble funnet død like ved vraket.

Svartdal-brødrene som var på Grasfjell seter hadde hørt krasjet og ble med hjelpemannskaper fram til åstedet.

Sommeren 2007 eller 2008 ble det satt opp et minnesmerke ved vrakrestene. Navnet på den forulykkede er gravert inn i en stein. (kilde: Pål Thorud)

Kirkegården ved Mork seter

I riktig gamle dager var det stor bosetting i Frøystul sogn. Sognet strakte seg fra Rjukanfossen til Møsvatnet. Det var kirke på Bøle. Det var på andre siden av veien og noe høyere opp enn der fjellkirken ligger i dag. Presten bodde på Frøystul gard. Kirkegåden skal ha vært på Mork.

(kilde: Per Pynten)